Greta Aagre / Erik Honoré: Year of the Bullet

Etter to norske utgivelser under prosjektnavnet Elsewhere tar Greta Aagre og Erik Honoré skrittet ut på den internasjonale scenen under sine egne navn med Year of the Bullet - et mangedimensjonalt album preget av suggestive tekster og stemningsfulle lydbilder. Albumet har allerede fanget oppmerksomheten til internasjonale navn som David Sylvian, som bidro vesentlig med råd i sluttfasen av innspillingsprosessen.

Erik Honorés forhold til Sylvian har vart siden han og Jan Bang remikset ”Mother & Child” på den britiske artistens 2002-samling Camphor. Honoré var også en mer omfattende samarbeidspartner på Sylvians Died in the Wool (2011), og han har i utstrakt grad samarbeidet med internasjonalt kjente norske artister som trompetistene Arve Henriksen og Nils Petter Molvær, Sidsel Endresen, pianist Christian Wallumrød og Humcrush.

Men det er Honorés samarbeid med Jan Bang, den andre kreative kraften bak den årlige Punkt- festivalen i Kristiansand, som for alvor har plassert disse musikalske innovatørene på radaren til artister som Jon Hassell, John Paul Jones og Brian Eno.

Ånden til Sylvian og Eno kan anes over Year of the Bullet, men albumet taler med sin egen stemme, en kombinasjon av Aagres varme, artikulerte og dypt uttrykksfulle stemme - i stand til skjør sårbarhet og utemmet kraft - og Honorés sample-drevne elektroniske lydlandskap. Og Year of the Bullet reflekterer også tydelig Honorés arbeid som co-kunstnerisk leder for Punkt.

"Punkt har hovedsakelig gitt meg håndverket: kunnskapene og ferdighetene som gjør at jeg kan jobbe intuitivt og raskt med elektroniske instrumenter og samplere, og forhåpentligvis gjøre det smakfullt, noe som i stor grad handler om å foreta de rette valgene," forklarer Honoré. "Greta og jeg hadde singer/songwriter -biten i oss fra langt tilbake, men arrangementene på dette albumet trengte håndverket som Punkt-erfaringen har lært oss.”

"Denne prosessen har mye å gjøre med intuisjon," fortsetter Honoré, "og musikalsk intuisjon er ikke nødvendigvis mer mystisk enn en kombinasjon av erfaring og øre: å kunne avgjøre hva slags elementer som går godt sammen, hvilke lyder som fyller ulike funksjoner musikalsk, hvilke kombinasjoner av frekvenser man trenger for å produsere et komplett lydbilde. Noen ganger handler det om en bevisst jakt, hvor vi trenger et sample som kan anta funksjonen av en bass, en hi-hat, en shaker, en bestemt akkord, eller fremkalle en spesifikk atmosfære eller følelse. Andre ganger handler det mer om å kaste ideer på lerretet, inn i miksen, og deretter redigere dem. Veldig likt det jeg gjør når jeg live-remikser på Punkt ."

Greta Aagre er født i USA, oppvokst i Grimstad, og hun og Honoré møttes i Kristiansand der de begge var aktive i det lokale musikkmiljøet. I tillegg til å bidra på diverse album som sanger, har Aagre vært aktiv i band, kabareter og andre scenesammenhenger, og fikk tidlig oppmerksomhet bl.a. for sine tolkninger av Jacques Brels musikk. Etter at hun flyttet til Oslo, hvor hun studerte musikkterapi på Musikkhøgskolen, har Aagre arbeidet innen musikkterapifeltet med fokus på terapeutisk improvisasjon. Alle disse erfaringene samles på Year of the Bullet, hvor hennes subtile men uttrykksfulle stemme er sentral for sangene, som spenner fra folk-aktige "Rope" til ambient pop i "Stateline". I tillegg har hun co-komponert det meditative åpningssporet "Birth Mark" og elektropop-kuttet "Stay the Course" sammen med Honoré.

Honoré - som har skrevet det meste av musikken og alle tekstene på Year of the Bullet - har finslipt arbeidsprosessen med Aagre slik at den preges av den organiske integreringen av akustisk instrumentering med albumets mer elektroniske lydlandskap. "Greta og jeg har funnet en måte å virkelig samarbeide og co-produsere på, i stedet for å dele oppgavene mellom oss," sier Honoré. "Vi har utviklet et språk som gjør oss i stand til å utveksle ideer og kritisere den andres bidrag, og det har vært svært nyttig for hele prosessen."

Mer enn det høres, kan dette språket de to har utviklet føles gjennom Year of the Bullet, i en serie av elleve sanger laget på en av to måter, som Honoré beskriver det: "Det ene er den mer tradisjonelle metoden med å starte med gitar eller synth, melodi / stemme og tekster, og deretter arrangere med samples og annen instrumentering rundt denne grunnvollen. Den andre metoden var å begynne med samples og bygge sanger derfra. "

Albumets samples stammer fra et mangfold av steder, tidspunkter og hendelser. "Mye av albumet er basert på samples fra reiser," forklarer Honoré. "Noen ganger veldig konkret og gjenkjennelig: et gammelt piano spilt inn i en leilighet i Roma, lyden av en undergrunnsbane som nærmer seg i New York, den summende sub-dronen fra en bro i Lisboa, en luftig atmosfære fra kirken i Firenze, hvor Dante angivelig møtte Beatrice. Men oftere er samplene små fragmenter som er gjort ugjenkjennelige fordi de er så korte, eller behandlet slik at de passer med de andre instrumentene.”

I tillegg til musikalske bidrag og / eller samples av Arve Henriksen, Jan Bang, gitarist Jørgen Rief, perkusjonist Tom Rudi Torjussen og backingvokalist Greg Williamsburg, har duoen samplet strykere fra den japanske komponisten Dai Fujikuras Punkt-opptreden i Kristiansand på tre spor: "Birth Mark”, det mørke tittelsporet og den tekstmessig harde, men sonisk myke "Move to Strike".

"Da vi spurte Fujikura om tillatelse til å bruke strykersamplene, likte han hvordan de låt, men gjenkjente ikke hvor de var fra siden de i vår sammenheng er bygd opp av korte fragmenter som er flettet i hverandre, pitchet, time-stretchet osv. Faktisk kunne han ikke engang høre at det var "ham" på et av sporene. Og nå husker jeg ikke heller hvilke av stykkene hans strykerne er samplet fra," ler Honoré.

Resultatet er et album av orkestral rikdom, en rikdom som er hentet fra de mest uventede steder. Og hvis Oslo-tragedien 22. juli 2011 kan synes å være et opplagt referansepunkt for tekstene på Year of the Bullet, har innholdet faktisk sitt opphav et helt annet sted. "Det er ingen direkte sammenheng, annet enn det faktum at tittelen og titellåten fikk en ny betydning etter 22/7," sier Honoré. "Den sangen ble skrevet og albumtittelen bestemt lenge før hendelsene i 2011. "Years of the Bullet (”kulenes år”, eller ”blyets år”) er et italiensk uttrykk som beskriver 70-tallets vold og terror, og det er også tittelen på en film av den tyske regissøren Magarethe von Trotta som handler om denne epoken. Siden den gang har det blitt en mer generell betegnelse for ”de harde årene”, og det var i den betydningen jeg bruke uttrykket."

"Språket på plata har noen forbindelser til det språket som har omgitt oss mens jeg skrev tekstene," fortsetter Honoré. "Det er ganske mange harde uttrykk på albumet, i tillegg til tittelsporets våpenreferanser. ”Stay the Course" og enkelte andre uttrykk er hentet direkte fra taler av George Bush og andre krigsromantikere. Jeg hadde en idé på et tidspunkt om å forsøke å lage noe vakkert, eller i det minste annerledes, ut av denne typen ”krig og heroisme-språk."

Det er en målsetting som Honoré takler med stor suksess. Uttrykk som "tau", "svik", "forråtnelse", "vold" og "kyniske planer" gjennomsyrer nok sangene på Year of the Bullet, men musikken som omslutter dem er preget av myke former, varme teksturer og lyriske bestanddeler. Honorés samples ligner skyformasjoner, de løfter låter som "Before Betrayal" - og hele albumet - til en eterisk sfære hvor et gammelt piano i Roma kan gi like mye til helheten som lyden av en bro. "Når vi reiser rundt har vi ofte med oss digitale opptakere, som andre reisende har med seg kameraer," sier Honoré, "og da leter vi ofte ganske bevisst etter samples som kan brukes i en musikalsk sammenheng. På samme måte som med fotografering, er det mye valg og redigering og behandling etterpå, selvfølgelig. Poenget er ikke selve lyden, det er hvilken funksjon den har, helt fra det praktiske (en rytmisk funksjon, for eksempel) til det svært abstrakte, eller en følelsesmessig effekt."

Og Year of the Bullet påvirker virkelig lytteren følelsesmessig, fra Honorés tekster og Aagres levering av dem, til designer Chris Bigg og fotograf Luís Filipe Cunhas stemningsfulle omslagskunst. "Målet var å lage musikk som er en organisk blanding av ingrediensene," sier Honoré, "en sømløs kombinasjon av våre singer / songwriter-tendenser med de mer elektroniske instrumentale omgivelsene."

Det kan nok være paradokser og kontraster i Year of the Bullet mellom tekstenes innhold og det aurale landskapet. Men hvis det er én lærdom Aagre og Honoré har tatt med seg fra sine stilistisk vidtrekkende og tverrfaglige karrierer – og spesielt fra Honorés engasjement i Punkt – er det at samspill definerer den beste musikken. Albumets utallige konsepter og mangefargede musikalske konstruksjoner trosser enkel kategorisering, og likevel - som et komplekst puslespill som til slutt fremviser en enkel, men dyp sannhet - er det samspillet som gir Year of the Bullet sitt friske perspektiv, sin nesten jungianske gjenkjennelighet, og sin ufeilbarlige appell.

John Kelman, All About Jazz